I 1974 inviterte Televerket norske bedrifter til å konkurrere om en utviklingskontrakt betalt av Televerket for et nytt telefonapparat. Elektrisk Bureau vant, og utviklingen ble satt i gang i 1975. Målet var å få fram en mer moderne telefon enn I 967-modellen, både teknisk og av utseende. Tastafonen er regnet som det første norske apparatet utviklet for knapp-
sats. Det var også en av de første gangene industridesign i ordets egentlige betydning, ved hjelp av verdianalyse og ergonomi, ble tatt i bruk for et produkt i Norge. Selve designutviklingen var knyttet til Industridesignerkurset i 1973. Noe enkeltnavn kan derfor ikke knyttes til designen. Navnet Tastafonen er resultat av en navnekonkurranse.
2 stk. B-modeller av vanlig tastafon ble ferdig I. sept. 1977.300 stk. B-modeller ble satt ut i feltprøve i 1978. Pilotserien, 30 000 stk., ble levert fra 4. kvartal 1980. Noen tusen av disse ble seinere tilbakekalt på grunn av feil.
Vanlig tastafon var den mest brukte tastafonmodellen, og den første telefonen i Norge som bare ble produsert med tastatur uten nummerskive. Det ble levert to typer av vanlig tastafon. Den ene typen hadde dekadisk signalering (kjennetegnes ved at firkant og stjerne ikke finnes på tastaturet). Med dette menes at elektronikken i apparatet sendte ut impulser av samme slag som telefonapparatet med nummerskive. Dette apparatet kunne fram til 1990 brukes på de fleste telefonsentraler i Norge.
Den andre typen av vanlig tastafon hadde tonesignalering, dvs. at apparatet sendte to toner når man trykket ned en tast. Denne typen signalering er raskere og elektronikken er billigere å produsere.
Vanlig tastafon var allerede i 1980 utstyrt med mulighet for repetisjon av siste inn slåtte siffer. I første omgang ble denne tjenesten stoppet av Televerket, som fryktet overbelastning av telefonsentralene.
Apparatet var utstyrt med regulerbar ringetone (4 varianter) og hørestyrke.
Televerket ønsket at apparatdekslet skulle leveres separat. Det kom i rødt, grønt, brunt, sort, hvitt og beige. Eieren kunne selv bytte til ønsket farge. De fleste fargene ble levert fra 1981. Nytt med dette apparatet var også hurtigkopling av snorene. Dette var en løsning som kom fra USA, og mye tyder på at Norge var først ute i Europa med plugg innsnorer. Til tastafonen ble det også utviklet en veggbrakett ,og en veggholder til telefonrøret.
Produksjonen av vanlig tastafon opphørte i desember 1987.
På 6 1/2 års produksjonstid ble det levert 1550 000 apparater. Etter at vanlig tastafon var lansert, kom det mange varianter av tastafonen på markedet.