Dette telefonapparatet ble i 1934 innført som ny standardmodell av Telegrafverket. Det er konstruert slik at det lett og uten større fagkunnskap kan om bygges til et veggapparat. Telegrafverket trengte derfor bare en apparattype på lager og etter behov selv foreta de nødvendige ombygginger. Mikrotelefonen er av bakelitt med hygienisk trakt og mikrofonkapsel. Det var utbredt frykt for smitteoverføring ved å holde mikrofonen opptil munnen. Denne mikrotelefonen er opprinnelig en engelsk type, og gikk i Norge under navnet «kjøttbeinet». Var det ønskelig med to eller flere apparater på samme linje (mellomstasjonsapparater og endestasjonsapparater), måtte en linjevender benyttes. Dette var for å få lyttefri forbindelse.
Fra 1934-1940 ble det brukt gaffel av bakelitt. 1 perioden 1940-1954 gikk man over til metallgaffel. Apparatene hadde sort sveiv. Det ble produsert en annen variant til NSB, med andre tekniske egenskaper. En annen variant, muligens en prototyp eller en krigsutgave, hadde sokkel av treverk/huntonitt. Hengslingen på apparatkassen kunne også variere. Fra 1934 ble apparatet åpnet med hengsler på kortsiden, fra 1936 på langsiden.
Som tilleggsutstyr ble det levert separat batterikasse.
Denne modell har trebunn og bakelittgaffel men må være lagd før krigen da den er utstyrt med Norsk Løve.