Denne modellen ble bare brukt i Oslo. Fra 1934-1954 ble det montert ca. 120 000 apparater av denne typen i hovedstaden. I perioden 1934-1940 ble apparatet utstyrt med bakelittgaffel. Under krigen fantes det knapt nok bakelitt til rørene. Gaflene ble derfor laget i metall som en kriseløsning. Disse «krisegaflene» viste seg å være så gode at de ble produsert også etter krigen og helt fram til 1954. Fra 1940 til 1954 ble apparatene dermed levert med jerngaffel. Nummerskive og snor ble levert av Standard Telefon- og Kabelfabrikk (STK). Dette ble i mange år montert ved Telegrafverkets verksted.
Det var 7000 stk igjen av disse apparatene i Oslo Telefonanlegg i begynnelsen av I 960-årene.